I dag har vi fått inn noe så sjeldent som et gjesteinnlegg her på klanen.no. Enda mer sjeldent er det at gjesten er en kvinne, og det takker vi naturligvis ydmykt for. Ronja vokste opp i "Lyn-land" og savner derbyene mot nettopp Lyn. Det etter at landslagsprofilen Graham Hansen igjen fikk oppmerksomhet rundt sitt VIF-hat. 

Overskriften i VG lyste mot meg. ”Slik forklarer hun VIF-hatet” 

Caroline Graham Hansen forteller at hun har vokst opp med rivaliseringen. 

I et opptak gjort 3.januar skal hun ha uttalt at hennes største ønske er at Enga rykker ned. 

2009 var et dramatisk år for FC Lyn Oslo, og jeg fikk gleden av å oppleve at rivalen rykket ned. 

Graham Hansen forteller at hun er oppvokst i Lyn-land. Selv bodde jeg mange år med gangavstand til Ullevaal stadion. Herrelaget til Lyn trente på feltet ved siden av skolen. Jeg husker hvordan alle på Nordberg gikk med en vrangforestilling om at  hettegenserne og pannebåndene de bar, var kule. Alle bar samme logoen ”FC Lyn Oslo 1896”. 

Heldigvis var vi en liten gjeng som ikke var hjernevasket. Vi forstod fort at vi måtte holde sammen. Jeg husker alle blikkene og kommentarene jeg fikk, da jeg troppet opp i gatene og på skolen, med mine vakre Vålerenga-effekter. 

Da Graham Hansen var ti år gammel, vant Vålerenga sitt siste seriegull. Den kvelden glemmer jeg ikke. Jeg husker hvor stolt jeg var da jeg kom tilbake i skolegården. 

Året etter var jeg tilstede på Ullevaal den kvelden Enga tok bronse. 2007-sesongen har gått i glemmeboka, men 2008 har jeg friskt i minne. Jeg var tilstede da VIF knuste Stabæk 4-1 i cupfinalen. Vålerenga ble Norgesmestere. Moa og Daniel var mine store helter, som lekte seg på gresset. 

Vi feiret hele dagen og hele kvelden. Jeg var sent i seng, og husker at jeg sendte en mail til læreren før jeg la meg. ”Kommer sent. VIF vant cupen!”  Det var OK, men han synes den ble sendt lovlig sent. Morgenen etter våknet jeg blid som en sol, og pyntet meg med fotballdrakten, før jeg gikk til skolen. 

Året etter forsvant endelig det forferdelig spøkelset! Supporterne sang ”20 000 tomme seter” og var skråsikre på at de ville slå VIF denne dagen også. Etter hele femten kamper på rad, uten seier mot byrivalen Lyn, jaget vi det ekle spøkelset ut av Ullevaal. 

Vålerenga herjet og vant vel fortjent 4-1 over FC Lyn Oslo. For en glede! Noen forsøkte å legge VIF-skjerfet mitt i søppelbøtta, men jeg var like glad. Vi vant. 

Caroline sier at hun hater Vålerenga. Jeg hater ikke Lyn. Misliker sterkt, kanskje- men jeg kjenner mest på savnet. De intense kampene og fulle tribuner. Jeg savner byderbyene. 

Mvh
Ronja Vinneng
Klansmedlem

PS! Vi minner samtidig om at døren alltid står åpen for andre Vålerenga-supporters til å levere gjesteinnlegg hos oss. Takhøyden er naturligvis høy! 

Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!