Det er kampdag og «Falken» har bedt om et møte med alle fra pokerlaget der Borre forsvant. Han er nær en løsning men mangler de siste brikkene. Les den dramatiske avslutningen på Klanen.no sin påskekrim.

Sjette del

Kjell «Falken» Christensen bruker kvelden hjemme i Groruddalen. Han glaner tomt på tv`n mens tankene kverner. Kona ser på «Torsdag kveld fra Nydal».

Hvem hadde drept Martin Borre? Og hvorfor? Hva har de oversett, og hvor ble det av Borre da strømmen gikk kl 19:13 på Valler? Var strømbruddet planlagt av morderen?

Det måtte være en på pokerlaget som sto bak, det var man helt sikker på etter gjennomgangen av overvåkningsbildene.

På det personlige plan synes Falken at det er tragisk at vingen Borre blir drept samme dag han blir tatt ut på landslaget. Mange mener at Borre burde vært på landslaget for lengst, og han er av samme mening. Nå er Borre altså død.

Kona går og legger seg, og han plukker frem ringpermen med fotballkortene. Det er tredve årganger med Ipswich – favorittlaget hans i England. Han blir sittende å studere bildet av Paul Mariner. Det slår ham at Mariner ligner litt på investoren Jan Sørbrekken. Det hadde han ikke tenkt på før.

Sørbrekken var bare en av ni mulige mordere. I tillegg kommer spillerne Martin Borre, Christian Grindhaug, Lars Hirschmann og Hallgeir Børven. Videre har vi treneren Kjetil Reknes, sekretæren Alexis Andersen, og sponsorsjef Sjur Bech-Mørch samt klubbens formann Scarf Ace.

Det er ingen åpenbare motiver tenker han, før han sovner i godstolen.

Han våkner tidlig og ringer Elling. I bakgrunnen kjefter kona  til Elling over ei maske som har røket på islenderen hun strikker. Falken tenker med avsky på den gule og sorte genseren hun strikket til ham i fjor. Den er helt gyselig.

«Er du klar for Ullevål i dag, Elling? Ta med deg tjenestevåpenet, det er vanskelig å bedømme utgangen av dette møtet. Vi vet at morderen kommer dit, og vi må være klare for alt.»

Elling vet at Christiansen selv aldri bruker våpen. Han mener at om han ikke klarer å løse alle situasjoner ved kløktig språkbruk og gode overtalelsesevner, så har han ikke lenger noe å gjøre i politiet. Elling tror det har noe med Grateful Dead å gjøre.

Elling reiser seg fra frokostbordet og går ut i gangen før han svarer: «Ja sjef, jeg er klar. Vi får med oss solid backup også. Alle utganger skal være dekket.»

Christiansen nikker i telefonen og føler seg teit for akkurat det, før han fortsetter: «Godt, jeg har nettopp kommet på noe som må undersøkes før møtet. Be kona di ta seg en kopp kaffe til. Herregud, ei maske kan vel ikke være så ille. Jeg møter deg på Ullevål. Snakkes!»

Kjell «Falken» Christiansen bruker formiddagen til å avklare endel momenter via telefon og har en klar tanke om hvordan han skal gripe saken an når han går inn på Ullevål.

Klokken er tolv og de er samlet i en av VIP-losjene på Ullevål. Det er seks timer til avspark og de er der alle sammen. Trener Reknes og Vallerengas kaptein Grindhaug er rasende for de mener at dette møtet er unødvendig, og at det er svært ødeleggende for  oppladninga til den viktige kampen om seks timer. 

«Den kampen blir ikke spilt i dag!» fastslår Elling Joste i en hard tone før han fortsetter: «Christensen har bedt dere komme hit fordi en eller flere av dere har tatt livet av Martin Borre. Dere er alle under misstanke for mord.»

Alle ser på bestyrtet på hverandre og Alexis Andersen utbryter:

«Hæ? Er Martin dau? Blir det ikke kamp? Jammen, jeg har jo…»

Alexis knekker sammen i gråt. Det er uvisst om det er fordi alt arbeidet det siste døgnet med flyttingen av kampen kan være forgjeves, eller om det er fordi hun sørger over tapet av Borre.

Den erfarne etterforskeren Christensen griper ordet:

» Ja, vi har funnet Borre. Han var begravet mindre enn et steinkast unna kontorene på Valler. Vi har fastslått dødstidspunktet, og bildene fra overvåkningskameraene viser at det ikke var noen andre enn dere tilstede på Valler. Vi vet at Martin Borre ble myrdet innenfor tidsrommet 19:00 til 19:30. Vi vet også at strømmen gikk og Borre forsvant 19:13. Morderen er her i dette rommet.»

Stillheten er total. Alle ser forferdet på hverandre og forskrekkelsen lyser ut av øynene på alle sammen. En morder blant gode kolleger? Det er helt uvirkelig.

«Jeg vil vite hvem det var med en gang – hvem drepte Martin Borre? «

Christensen er brysk og intens nå, han har klare misstanker, men vil smi mens han har fordelen av overraskelsesmomentet.

Trener Reknes farer opp fra stolen og går i retning døra. Elling Joste stiller seg demonstrativt i veien og dytter ham tilbake: «Sett deg!»

Joste dytter Reknes hardt ned i stolen og og utbryter: «Det var deg, ditt svin! Du drepte Borre, og så tror du at du bare kan spankulere ut her i fra helt uten videre?»

«Slapp av du da, I har ikkje drept noen I! I klara ikkje å sitta rolig nå. Detta er eit mareritt verre enn noko e har vore med på.»

Reknes stiller seg ved vinduet og stirrer utover Ullevål. «I kan ikke tru at Martin er dau!»

Christensen ber Elling roe seg ned. Han har nemlig en helt annen person i kikkerten.

Falken ser på de misstenkte. Sorgen og redselen står tydelig å lese i ansiktet til alle sammen. Det har gått opp for dem at en god venn er død.

Investor Sørbrekken er blek og fullstendig uttrykksløs der han drar i skjortehalsen for å vide ut slipset.

«Er det noe du vil fortelle oss Sørbrekken? Den bevegelsen er typisk for folk som er under sterkt press.»

Falken sirkler rundt bordet og nærmer seg Sørbrekken med øynene planta i Sørbrekken sine.

«Ble det plutselig trangt i halsen for deg? Du ser blek og syk ut.»

Sørbrekken stirrer irritert tilbake og sier:

«Jeg er like rystet av denne nyheten som alle andre. Jeg har ingenting å skjule.»

Han forsøker seg på et smil, men leppene vil ikke helt lystre hjernen.

Med ett går det opp for Falken hva han har oversett. Bitene faller på plass i løpet av noen tiendeler.

Christensen fortsetter:

«Jeg har snakket med investor Jan Sørbrekken i dag. Han har jobbet det siste halvåret med å etablere en møbelkjede i Baltikum, som mange av dere vet. Det bare en av dere er klar over, er at han ikke har vært i Norge siden 15. desember!»

Falken graver fingrene inn i halsen på Sørbrekken og river til. En spjærende lyd høres og han står med halve ansiktet til Sørbrekken i hånda. Mørkt bustete hår og et markert ansikt skimtes der maska satt.  

Mannen som har maskert seg som Sørbrekken trekker en pistol og retter den mot Christiansen og snerrer:

«Din jævla kuk! Rygg opp til veggen! Nå!»

Han vifter med med pistolen mot Joste og kommanderer ham til å stille seg ved siden av Christiansen. Han vet ennå ikke at Joste er bevæpnet.

Med god avstand mellom seg og de øvrige i rommet fjerner han resten av maska og et gisp høres gjennom lokalet. Det er den notoriske storgambler og møbelhandler Andrè Martinsen!

«Faen!» skriker han. «Faen, faen, faen! Jeg er så nære å gjennomføre det perfekte kupp, og så kommer dere snutejævler og legger dere opp i saker dere ikke har noe med. Nå skal dere alle dø!»

Christensen tar et skritt frem for å forsøke å dekke Joste mens han sier: «Flukt er nytteløst Martinsen, vi har væpnet politi ved alle utganger. Ikke gjør dette verre for deg sjøl enn det allerede er. Du sitter i saksa!»

Elling Joste drar pistolen ut av skulderhylsteret og retter den mot Martinsen.

«Slipp våpnet!» kommanderer han.

Martinsen trykker på avtrekkeren og skyter mot Christensen. Christensen har allerede kasta seg unna skuddbanen til de to og kulen flerrer opp mellomgulvet  til Joste.

Joste blir kastet bakover og mister taket på pistolen. Den faller i gulvet. I det den treffer gulvet går et skudd av og knuser den venstre kneskåla til Martinsen.

Martinsen brøler av smerte og faller sidelengs med ansiktet bada  i smerte. Han treffer gulvet og mister pistolen. Keeper Lars Hirshmann kaster seg mesterlig over en skrikende Andrè Martinsen og holder ham nede til politimenn stormer inn døra. Det er over. Andrè Martinsen anholdes for drapet på Martin Borre.

Epilog

Falken Christensen besøker Joste på sykehuset og ser til sin store glede at kollegaen er på bedringens vei. Kollegaen ber Falken om å fortelle hele historien.

Gambleren Andrè Martinsen har lagt alle kort på bordet. Han har spilt fra seg store deler av egen formue på bridge, og da han fant ut om Sørbrekkens planer i Baltikum innså han at det ville være kroken på døra for hans egen møbelkjede her i Norge.

Konkurransen ville bli for tøff når Sørbrekken tok kontroll over leverandørene hans i Baltikum.

Han la dermed en plan som ville føre til at han ble sittende med både sin egen kjede og Sørbrekken sin i utlandet. Sørbrekken skulle dø, men ikke før han hadde overført alle midler til Martinsen. Det er et høyt spill, men høye spill er på ingen måte ukjent for Martinsen.

Elling bryter inn, og sier at det er jo ingen grunn til å ta livet av Martin Borre.

Borre og Martinsen var gamle klassekamerater fra Stav utenfor Oslo. Der hadde Borre for mange år siden tatt en dame rett foran nesa til Martinsen. Denne dama var ingen ringere en skjønnheten Alexis Andersen.

Så opprivende hadde den feiden blitt at foreldrene til Alexis ikke så noen annen mulighet enn å flytte fra Stav, og de flytta til Groruddalen. Borre sin familie hadde av andre årsaker senere flytta til Haugesund.

I følge Alexis hadde det aldri vært snakk om noe forhold, de hadde gått noen ganger på Stav Kino, men Martinsen hadde allerede da vist sine psykotiske trekk. Mordet på Borre var altså en ren hevnaksjon fra Martinsen sin side. Han grep muligheten da han var forkledd som Sørbrekken.

Han hadde kutta strømmen til Valle ved å sabotere trafoen via et timet system og benyttet mørket til å slå Borre bevisstløs og hale ham inn på nabokontoret hvor han slo Borre  i hjel. Dette var mulig for han visste at reglene på Valle gjorde at ingen hadde lighter eller fyrstikker med seg. Etter pokerlaget lempet han Borre ut av vinduet. Det er som kjent ingen belysning på baksiden av bygget etter kl åtte på kvelden, det er et kommunalt ansvar og politikerne sparer penger. Senere den natten hentet han liket og la stor flid i å forvirre etterforskerne så etterforskningen skulle gå i gal retning. Han valgte symbolikk så ofte han kunne, og det lyktes han godt med.

«Det var Generalsekretæren i NFF, Kjetil Meis, som satte meg på sporet», fortsatte Falken. «Martinsen dukka ikke opp til bridgelaget og den karen går ikke glipp av kortspill frivillig. Da kona di hisset seg opp over ei røket maske i dag tidlig falt bitene mer på plass. Jeg ringte Sørbrekken, og han var i Latvia på befaring.»

«Men kampen da Kjell, hvordan gikk kampen?» Elling setter seg ivrig opp i sykesengen, og ansiktet blir askegrått av smerte.

Kjell «Falken» Christansen smiler.

«Kampen er naturligvis utsatt og de andre kampene i serien er ferdigspilt. Vallerenga blir seriemester med seier, og Lillestrøm rykker ned med tap eller uavgjort.»

Han legger armen rundt Elling og smiler.

«Den kampen er den store snakkisen i idrettsnorge nå. Kampen er ikke berammet ennå, det er jo TV2 som sitter med rettighetene til slikt. Det eneste som er sikkert er at du og jeg skal gå og se den kampen sammen, Elling.»