Det er fire kamper igjen av sesongen. Fire kamper til å sikre kontrakt og klubb. Og ikke minst fire kamper for deg til å vise din støtte. Gjesteskribent Tor maner folk til kamp på søndag, selv om det er sein kampstart. 

Det er fire kamper igjen av sesongen.

Stabæk, Tromsø, Lillestrøm og Viking.

Det er lagene vi møter frem til sesongslutt. Vi kom ikke til cup-finalen i år, men det kan fort vise seg at vi spiller fire cupfinaler likevel. Det deles ikke ut pokal i disse finalene, men det ligger langt mer i potten enn Haralds pokal og æren den bringer med seg.

Vi spiller om retten til å fortsatt spille i landets øverste divisjon. Vi spiller om muligheten til å innvie ny stadion neste sommer som topplag. Vi spiller om mange, mange millioner kroner.

Rykker vi ned faller inntektene fra publikum, fra TV-avtalen og fra sponsorer. Det er de tre økonomiske beina Vålerenga Fotball har å stå på, rykker vi ned knekker alle tre.

Da er det ingenting igjen.

Tre av lagene vi møter ligger under oss på tabellen. Alt er opp til oss, vi har alt i våre egne hender.

Vi har «bra» utgangspunktet før de siste fire rundene, men samtidig har Stabæk, Lillestrøm og Tromsø også alt i sine egne hender. Det har Bodø/glimt og Aalesund også men de laga får vi ikke gjort noe med, vi møter dem ikke.

Alle disse laga har ryggen mot veggen og kommer til å gi alt for å vinne.

Vi må gjøre det samme. Vinner vi mot to av laga vi møter er vi helt sikre på at vi slipper nedrykk eller kvalifiseringsspill, det kan holde med en seier og et uavgjort også. 

Det handler ikke  lenger om å få ned Lillestrøm i nest siste runde. Det handler om at Vålerenga skal beholde plassen i Tippeligaen.

La oss ta den første seieren allerede til helga.  

På førstkommende søndag kommer Stabæk på besøk. Kampen starter kokka åtte. Det er seint, men jeg håper flest mulig velger å prioritere å møte opp på Ullevaal Stadion for å støtte laget mot Stabæk.

Vår klubb har også ryggen mot veggen, det er en reell mulighet for at det kan gå til helvete. Nedrykk er helvete. 

Det er nå vi må stå sammen, det er nå vi må samle oss.

Står vi sammen er alt mulig. Ei knytta hånd slår hardere enn ei hånd med sprikende fingre. Vi må være som ei knytta hånd og vi må være en enhet. Det er oss mot røkla, oss mot verden.

Alle må bidra.

Du også.

Fra spillere, støtteapparat og trenere til publikum, blodfans og osloborgere. Alle må bidra.   

Alle må bidra.

Laget trenger deg på tribunen, laget trenger å høre deg brøle «vi gir alt for vårt kjære Vål`enga», Spillera trenger å oppildnes av «kom igjen Enga». Laget trenger 90 minutter + med støtte i de siste kampene.

Støtten drar ut de siste prosentene på innsatsskalaen. støtten har vært med på å skaffe seire og poeng mange ganger. Spillerne sier det, Rekdal sier det. Det er sant. Vi supporterne utgjør en forskjell, og da må vi utgjøre den forskjellen nå mer enn noen gang.

Nå er ikke tida for apati og fornektelse. Vi står i møkk til opp til livet, vi drukner i møkk om vi setter oss ned nå.

Nå er tida for handling, for bidrag. Du kan ikke sitte rolig mens møkka stiger deg til hodet, du må reise deg og kjempe.

Kjempe!

Kjempe på ditt vis, på det eneste rette supportervis: Gå på kamp, syng deg hes, støtt laget.

Går det likevel til helvete kan du i alle fall si at du gjorde ditt. Du reiste deg og tok kampen. Du var der og ga alt.

Går det bra kan du si at du gjorde ditt. Du reiste deg og tok kampen. Du var der og ga alt. Din innsats var med på å redde klubben fra nedrykk. 

Du ga alt for ditt kjære Vål`enga. Du sto opp når klubben trengte deg som mest.  

Det er opp til deg. Du kan se vekk og gi faen, eller du kan bry deg nok til å gå på kamp og kjempe for klubben din.

Valget er ditt.