www.klanen.no
Forsiden

Hockey
Basket
(brev)Sprekken
Am. fotball
Fotball
VIF
Sjappa

Kontakt Klanen
Medlemsinfo
EngaTIFO

Turinfo
Klansropet
Reiseklubben

Om Klanen
Tattoo

Ullevaal
Vi mimrer...
Bohemen

Bardisken
Aktiviteter
Fanziner
(brev)Sprekken
Forretning eller følelser?
 
Av: ArneB

Forretning eller følelser?
Det er med et smil om munnen jeg både legger meg og står opp om dagen. Nyheten om Fredriksens redningsaksjon svirrer som glade og lette sommerfugler i både hodet og mave. Sportslig opptur (i forbindelse med treningskamper), et lag som enkelte mener er det beste på mange år, farten til Ohr, driblingene til Granh, for å nevne noe. Akkurat nå føles det som om alt går den veien det skal, men over disse små uskyldige sommerfugler sirkler det som vanlig en svær gribb. (Og alle vet jo at gribber pleier å spise sommerfugler?)

Fredriksens aksjon har ikke gått upåaktet hen i flere av Engas ledd. Det skal kuttes i overføringen til breddeidretten, og dette kan i verste fall skape opprør på Generalforsamlingen som skal godkjenne løsningen som er presentert. Når jeg leser uttalelser som påpeker at breddedelen av klubben burde hatt den samme overføringen som tidligere, så har jeg litt problemer med å se at dette kan la seg gjøre. Fra mitt "forretningsmessige" ståsted, så ser jeg at klubben ikke kan drives videre som den har gjort. (Trenger ikke akkurat vært kjernefysiker for å skjønne dette).

Underskudd til overskudd?
Skal man snu en forretning som ikke tjener penger må man gå inn i den, og se på hva det er som er forretningens kjernefokus. Dette er bedriftsøkonomisk riktig, og en prosess som svært mange norske selskaper har vært igjennom, eller som de står ovenfor. Går man inn i Vålerenga og ser på hva denne leverer som kjerneområdet, så er dette underholdning for de store massene. En til to ganger i uka kjøres det et show noen er villige til å betale for å se, og dette skjer i en gitt periode av året. Dette kan gi inntekter til klubben, som faktisk kan være større enn utgiftene, om man får nok mennesker interessert i å se på dette showet. (Jeg glemmer ikke Håkki'n oppi dette, ei heller basketballen, men velger å fokusere utelukkende på fotball i dette innlegget.)

Når man først har satt fokus på det man mener forretningen skal levere, så må man se på de omliggende markedsforholdene: Har vi en fast kjøpegruppe, finnes det lojalitet innen denne gruppen til produktet som skal leveres, hvem er konkurrentene, hva gjør de for å lykkes; og klarer de det.

For Enga sin del finnes det en fast kjøpegruppe som innehar stor lojalitet. Klanen. Dessverre er ikke denne kundegruppen nok til å dekke det antall personer det er budsjettert med til kampene denne sesongen, og man må derfor finne metoder for å trekke andre til stadion i tillegg. Det vi vet er at Oslos stolthet i dag har konkurrenter svært nærme seg i geografisk omfang, selv om enkelte kanskje vil fnyse over å trekke disse frem. Stabæk, LSK, Lyn og Skeid er innenfor en akseptabel kjøredistanse fra Tigerstaden, og må derfor ansees som konkurrerende virksomheter med nedslag til samme kundegruppe som Enga. Innenfor den lojale kundegruppen til hver av disse, som med Vålerenga sin, er det ikke rom for å hente noen nye tilskuere. Men hos tvilerne er det viktig å markere seg. Dette er omtrent om når det er valg: Vinner du de som ellers befinner seg i sofaen under valgdagen, da gjør du et godt valg. Hva skal så til for å klare dette?

Varemerket Enga
Det er ikke tvil i mitt sinn om at Vålerenga, Enga og Klanen er sterke merkenavn. "Alle" kjenner til disse begrepene, men er bildet av innholdet og leveransene riktige? Det store spørsmålet som må stilles er om merkevarenavnet står i stil med forventninger til leveranser og innhold? Da min mor fikk beskjed om at jeg hadde meldt meg inn i Klanene i en alder av 28 år ble hun himmelfallen, og skremt. Hadde hun ikke gjort bedre oppdragelse av sin sønn? Var dette takken for alt slitet jeg utsatte henne for under min oppvekst? Hennes bilde av meg og mine medsammensvorne i Klanen var prototypen på neandertalere som slo til alle de møtte på vei til kamp, rappet sukkertøy fra ungene på utsiden av stadion, viste rumpa til dommeren, og var fulle, i minst, to døgn før hver kamp. Nå ja, min mor skal det ikke slenges dritt om, men hun viste meg tydelig at forholdet mellom kjennskapet til navnet og verdiene og leveransene ikke stod i stil. Etter å ha sett sin sønn på TV, syngende, skjerfviftende og engasjert roet hun seg noe. Det så jo faktisk ut som jeg hadde det moro, og ikke bare gikk på kamp for å lage bråk.

Mitt poeng er med andre ord at Vålerenga som kjent navn er uomtvistelig. Men kjennskapen til innholdet er for dårlig. Dette til tross for at vi har suksess i håkki (jeg velger å tro det selv om fjerde runde i semin skal spilles mot Storhamar i kveld), basketlaget vårt klarte en tredjeplass i cupen sin i år, og mitt lag har spilt fjorten treningskamper med bare ett tap og en uavgjort. Dette forteller meg at vi har mye å gjøre for å bygge en reell merkevare verdi på Enga!

Det er i disse dager diskusjoner med forskjellige reklamebyråer som skal ta videre markedsføring av Enga. Vi husker alle Pepper med sine forskjellige radiospotter og harselas. Noe var helt genialt, mens andre var så dårlige at ...jeg neste måtte spy. Generelt bygget nettopp disse radiospottene oppunder bildet av Klanene, som nettopp min mor ga uttrykk for. Den store massen som ikke er lojale (enda) ble lite adressert, og det er jo nettopp her gevinsten ligger fremover. Jeg sier ikke at vi skal neglisjere Klanens ønske og behov for å være flere på kampene, men det finnes flere "ikke klansmedlemmer" i denne byen enn medlemmer. Jeg VET når det er kamp, men det tviler jeg på at naboen min gjør. Hvem har ansvaret for å informere ham? Jeg kan sikkert ta en prat med ham og forsøke en vervekampanje, men hva med han som bor i oppgangen ved siden av, eller ved siden av den igjen? Jeg rekker ikke over hele blokken jeg bor i, men det gjør radio, TV, aviser, Internet etc. Det er mange kanaler å spre budskapet i, men viktigere enn som så er innholdet i budskapet. Jeg venter med spenning på hva som kommer i tiden fremover, og om de som tar på seg (får) jobben skjønner nok om fotball til å visualisere de viktige tingene i sine kampanjer.

Når man ser på hva Enga i dag kan vise frem av fotballtekniske ferdigheter så er det kanskje ikke så dumt å trekke frem enkeltspillere som man profilerer? Dette kan gi gevinst på flere plan: Assosiasjonen med klubben, markedsverdi for videre salg av vedkommende, og ikke minst trekkraften på den yngre garde. Altfor mange av tilskuerne som kommer på kampen mellom St. Hallvards menn og ManU er der for å se enkelt navn i røde drakter. Profileringen av enkeltspillerne i England har en magisk tiltrekningskraft på folk. Kan vi få til noe av det samme?

Hva med denne Gribben?
Innledningsvis var jeg inne på gribben som sirklet over mine lykkerusede sommerfugler. Skal Enga kunne skape et markedsgrunnlag for seg selv, som ikke inkluderer tilskudd fra investorer i overskuelig fremtid må det satses på de delene som har et inntektspotensialet. Kan man snu underskuddet til overskudd ved å jobbe målrettet med fokus på Eliten er det lettere å få tilbake overføringer til breddeidretten senere. Selskapet Vålerenga trenger å fokusere sine ressurser, og dette må gjøres på de områdene hvor det er potensielle inntekter. Lik det eller ikke, men å drive fotballklubb er mer enn følelser, det er også business. Følelsene kan vi ta oss av, som synger oss hese på hver eneste kamp!


Publisert Torsdag 4. Juli 2002

 
Tips noen om dette:
Ditt navn: Din epost-adresse:
Mottakers epost-adresse:

 
© 1991-2003 Klanen