www.klanen.no
Forsiden

Hockey
Basket
(brev)Sprekken
Am. fotball
Fotball
VIF
Sjappa

Kontakt Klanen
Medlemsinfo
EngaTIFO

Turinfo
Klansropet
Reiseklubben

Om Klanen
Tattoo

Ullevaal
Vi mimrer...
Bohemen

Bardisken
Aktiviteter
Fanziner
Basket
Bak kørja
Tabellen
Kampene
Spillerne
Arkivet
Historien
 
Vålerenga - Harstad 80 - 86 (18 - 28, 22 - 24, 21 - 13, 19 - 21)

Jordalhallen søndag 08.12.02
642 tilskuere

Etter en redningsaksjon i god gammel Vålerengastil, var det nok en gang klart for kamp i Jordalhallen. Vålerenga var ikke bare i pengenød, men nå begynner vi også å få et akutt behov for seriepoeng også. Motstander denne gang var Harstad, bygda like ved siden av Møkkelandsvatnet. Det er vel derfor ingen overraskelse at Judaser trekker til et sånt gudsforlatt sted, og det er nettopp dette som er den 23. klubben til Torskeir. Måtte han sette et fiskebein på tvers i halsen og få endt sin karrière en gang for alle. Da kunne Robert Holm sitte der opp i Harstad, med torskeskjegget fullt av postkasser, og studert mørketida slik den for alltid vil fortone seg der oppe fra innsida av et og annet tragisk Blåfjell. Riktignok topper Harstad tabellen for øyeblikket, men jeg både tror og håper dette snur seg når Blåfjell atter en gang lukker seg for et snaut års tid, så snart det ikke er mer juleøl igjen på Bohemen. Gi for all del ikke nissene blåbær.

Dette var Morten Sandens første hjemmekamp som trener, og Stein Haakon Barkvoll sin første basketballkamp noensinne(?), mannen som nylig overtok som ny daglig leder i Vålerenga. Han har tydeligvis en enorm apetitt på wienerpølser - eller kanskje er det julepølser - for på ekstremt kort tid har han klart å rydde opp i kontraktpølsepapirene til Vålerenga. Uansett hvordan han har fordøyd alle pølsene - med eller uten sennep - vi er foreløpig redda over nyttår.

Vålerenga stilte følgende lag: #4 Fitim Troni, #5 Salige Ali, #9 Thomas Vangen, #11 Mikke, #20 Thor Hagen, #32 Gazmend Troni, #33 Alf Egeland, #34 Orji, #50 Kristian Spernes og #53 Derrick Miller.

Steven Reynolds har reist og hvitSnippen er foreløpig udisponibel for spill. Dermed var det bare Mikke som på forhånd kunne se ut som en potensiell trepoengskytter. Vi måtte under kørja å slåss, noe vi så langt i sesongen har slippi unna. Allikevel, kampen starta jevnt og intenst. Miller tapte hoppballen og Harstad fikk føringa. Vålerenga fulgte hakk i hæl. Først ved Thomas Vangen og to straffer av Orji. Vålerenga går så å et helt minutt uten poeng, før Orji reduserer til 6-8. I det påfølgende angrepet snappa Vangen ballen fra en uoppmerksom Woods, passa videre til Miller som utligna enkelt. Harstad kontra direkte, og totalt aleine med kørja forventa hele Jordal en dunk, men den gang ei. Woods begynner tydeligvis å nærme seg pensjonsalderen. Helt greit for oss, vi liker ikke torsk. Vålerenga sleit nå litt og havna et par poeng bak, men det var først i de siste to minuttene vi for alvor fikk problemer. Plutselig var vi hele 12 poeng bak, men heldigvis blei Orji feila i siste spillesekund, satte begge straffene og det hele så ikke helt umulig ut. Allikevel, ti poeng høres ofte mye ut, selv for Oslos stolthet.

Om første periode blei avlsutta dårlig, starta den andre helt elendig. Harstad fikk lov til å putte ni ( 9) poeng, før Miller endelig satte Vålerengas to første for perioden. Miller fulgte opp med nok en topoenger, men vi lå fortsatt hele 17 poeng bak torskefiskerne. Det var da Gazmend skjønte at noe måtte gjøres. Han putta tre topoengere i kjapp rekkefølge, og da Miller fulgte opp med kampens eneste dunk, lå vi plutselig bare 12 poeng bak igjen. Gazmend og Miller fortsatte kjøret. Først en topoenger fra Gazmend, deretter to topoengere fra Miller, før kampens merkeligste sistuasjon inntraff. Notatene mine sier ikke noe om hvem som skøyt pasninga, men hvis ikke mine hjerneceller har kortslutta helt - noe som i og for seg ikke ville være en gedigen overraskelse - så var det salige Ali som sendte avgårde en noe merkelig pasning. Den var sikkert genial i hue hans, men det var det bare han som skjønte. Uansett, ballen traff Gazmend knallhardt i brystet, rekylen havna ut til Thor Hagen, som med et enkelt skudd ga et svimmelt publikum to poeng. Miller fulgte siden opp med en topoenger til, før pausa var et faktum.

Økonomien til Vålerenga er, som tidligere nevnt, midlertidig løst. Mye takket være en privat sponsor. Hvem denne private sponsoren er, holdes foreløpig hemmelig - men jeg tør banne på at helseminister Daffy Høybråten har et ord med i laget. Denne mannen har jo gjort sitt ministerverv til en eneste kamp mot røykere, reglene strammes inn og jaggu meg skal han ikke nå også ødelegge røykernes sedvanlige 15 minutters pause på basketballkampa til Vålerenga. Det var, så vidt midt øye kunne skimte, ikke en levende sjel som forlot hallen i pausa. Til det var cheerleaderne både for fine og for flinke. For første gang på 6-7 år hadde jeg den glede å se cheerleadere som faktisk hadde en dans som passa til musikken, og som faktisk så ut til å være profesjonelt laget. Riktignok var de ikke alltid hundre prosent samkoordinert, men med et så vakkert skue og med så genial dansing, gjorde ikke det noe. Hvis disse cheerleaderne fortsetter å komme på Vålerengas kamper, så vil garantert publikum få en enorm helsegevinst. Det eneste aberet var at jeg ikke fikk ei pølse med sennep; men da er det jo godt å få et par burgere på juniorkamp med Ammerud seinere på kvelden. Takk til den snille dama der oppe på Apaløkka.

Om Vålerengas unge og tapre krigere ville vise seg fram for disse cheerleaderne vites ikke; men fakta er at de møtte 3. periode med et mye bedre spill enn de to foregående. Miller vant faktisk hoppballen og i første angrep satte Orji en lekker trepoenger. Og etter tre topoenger av Miller og to av Spernes var Vålerenga plutselig bare fem poeng bak torskefiskerne omtrent halvveis i perioden; men Harstad forsvarte seg bedre på slutten og holdt unna ut perioden med en firepoengs ledelse. Vi var i gang, og nå skulle vi virkelig vise hva vi står for i siste periode.

Men siste periode starta absolutt ikke bra. Derrick Miller blei skada i en duell og blei liggende. Usportslig nok fortsatte spillet. Vålerenga mista ballen og torskefiskerne fikk gå i angrep med en spiller mer. De fikk dermed lov til å rykke i fra Vålerenga nok en gang, og ettersom operasjon dommerjævel enda ikke er avblåst, så skal jeg ta dem for den ene stygge feilen de klarte å gjøre. Når en torskefisker tråkker på beinet til en Vålerengaspiller med ballen i henda, da er det feil, og da skal dere blåse vår vei. Dere lot være å blåse - DOMMERJÆVLER! Og til torskefiskerne, når en spiller ligger på banen og skriker i smerte, da er det vanlig sportslighet å kaste ballen ut over sidelinja. Dere spilte videre - ELENDIGE STINKENDE USPORTSLIGE TORSKELEVERSKJEGGNISSER. Uten en eneste utlending på banen i hele fem minutter, kjempa Vålerenga mot usportslighetene. Og takket være to trepoengere av Gazmend holdt vi følge til Miller igjen kom innpå vel fire minutter før slutt. Men nervøse og urutinerte Vålerenggutter klarte nok en gang ikke å avgjøre en jevn kamp på slutten. Den manglende rutinen blei nok en gang utslagsgivende. Drakt nummer tolv har vært klar for rutinerte Torskeir hele sesongen, men denne mannen stakk altså for å spise sprengt torsk til jul, og lot rutinen avgjøre mot de han tidligere sa han aldri skulle svikte. Løgner, bedrager og Judas...

Og for å sitere Holberg: Er det så rart at Jeppe drikker?

3 ganger Torskeir hat!


Torskeir blir hata av Hjesus
Publisert tirsdag 10. desember 2002

 
Tips noen om dette:
Ditt navn: Din epost-adresse:
Mottakers epost-adresse:

 
© 1991-2003 Klanen