Sitter på Louisenberg og får en vampyrisk sykesøster til å tappe verdifullt blod fra en sykdomsherjet, liten kropp.

"Jeg trenger medisin" hveser det fra en bakteriebefengt hals mens sprøytesvingeren stikker den 63. veneflonen i nok en uttørket blodåre.
"Snart ferdig" sikler hun sultent mens jeg kjenner livet ebbe ut av kroppen.

Det henger en plakat på veggen.
«Bli organdonor».
De har allerede begynt å planlegge middagen! Kroppsdel for kroppsdel.
«Kannibaler!» kjenner jeg sinnet har lyst å skrike til henne, men blodtappekranene har stått på fullt i timevis og det er ingen energi igjen.

Svever mellom liv og død, jeg ass.
Høy feber og hva som føles som hundrevis av nye hull i kroppen. Blodsugende igler!

Hoster gjør jeg og. Ikke bare hosting, men tørr- og slimhoste. Samtidig!
Sikker på at det er sånn KOLS føles og høres ut.

Tenn et lys for meg, mor. Tenn to.
Jeg skimtet presten utenfor døra. Siste oljen.
Tror de måler opp kisten mens djevelkvinnen klargjør nok et kar for å drenere ennå flere livreddende blodlegemer.

Gi dem blod! Masse blod! Hent et glass for her flommer det!
Hvor mange av dere skal drikke blodet mitt, jævla vampyrer?
Så lytter hun etter med stetoskop hvor det fortsatt er liv og hun kan utvinne den siste dråpe blod fra.
Hun forlater rommet. Sikkert for å hente en støvsuger med kanyle på.

Den onde heksa kommer inn i rommet igjen. "Du er dehydrert" sier hun og jeg skimter grønnskjæret i øynene hennes over den hårete vorta på hekse-nesa.
"Ikke rart jeg er dehydrert når dere har stjælt all blodet mitt" sa jeg.
Så gapskattet hun ondskapsfullt og dytta vann fra havet inn i årene mine.

Jævla kvakksalvere!
Med sjøvann i årene begynner jeg vel å snakke kav nordlending.

«Håkki eller ball?» sier hun plutselig.
«Hø?» svarer jeg.
«Så Enga-capsen din. Følger du håkki eller ball?» spør hun igjen.
«Følger begge. Året rundt med Vål'enga, vøtt» svarte jeg. Småsyngende. Litt for å imponere.
«Forsiktig nå. Ikke alle som liker at man synger den sangen. Er liksom ikke like fullt i Forum som på Valle for ti'a» sier hun med en alvorlig mine som glir over i et smil. Grønnskjæret i øynene er borte. Vorta på nesa også.

«Var mye mer på hockey'n før, men blir jo noen kamper, da» forsvarer jeg meg selv.
Hun titter opp på meg med skeptiske øyne, for så å smile bredt igjen.
«Det blir flere kamper nå som jeg har splitta med dama» hører jeg meg selv si mens jeg skjønner hvorfor jeg sa det og kjenner at jeg blir varm og flau.
«Ja, for er det noe som imponerer damer, så er det at du skal på kamp tre-fire ganger i uka» sier hun og ser alvorlig ned på meg i sengen.
«Altså, det blir ikke sååå mye kamp.....» stotrer jeg frem før hun ler høyt og hjertelig, så sier hun at det hadde vært deilig å hatt en å gå på kamp med.
Jeg kjenner blodet bruser. Smiler litt for meg selv.

Det blir stillhet i rommet. Hun fikler med sitt og jeg ligger der med armen bar.
«Går du på kamp, el?». Jeg våger meg til å spørre.
«Seff, men ikke så mye på hockey. Gjorde det mye mer før» forteller hun og hennes blonde lokker faller over den hvite frakken.
«Sesongkort?» spør jeg og ser henne i øynene.
«Niende året på rad» smiler hun og fortsetter «stod på Bredden før og nå står jeg på Supportertribunen. Eller Søndre som vi liker å kalle den».
«Synger du?» spør jeg.
«Seff. Kan'ke gå på kamp og stå stille, vøtt» sier hun med en alvorlig mine.
«Verdens beste supportere» gliser hun.
«Det er faenmeg helt rått når vi drar på» melder jeg.
«Får gåsehud bare ved tanken. Se!» sier hun og strekker frem armen sin. Plettfri hud. 
Jeg stryker henne over armen. Hun smiler.

«Nå, hva tror du at du har?» spør hun med et forførerisk Mona Lisa-smil.
«Er vel manflu igjen, da» flåser jeg.
«Dobbel manflu, tenker jeg» humrer hun.
«Tredobbel manflu» nesten hyler jeg og vi ler høyt begge to. Vi ler høyt og lenge.
Hun er søt.

«Jeg står på venstresiden av inngangen» blunker hun og tar med seg de to halvfulle reagensrørene med blodet mitt.
«Sees søndag?» spør hun lokkende og runder hjørnet før jeg får svart.

Har aldri følt meg så levende.

«Venstre når du ser mot banen eller venstre når du ser mot tribunen?» tenker jeg.

FAEN!!!!