Jeg så på Mandagsklubben forrige uke.
Hadde jeg hatt «pling-party» hver gang de sa «det er som om…» før en tam morsomhet, så hadde jeg vært snydens før siste reklamepause…

Denne mandagen slipper du å se Mandagsklubben, men det hjelper å være snydens full om du skal uttale dagens motstanders navn riktig.
'Viiiging' er visst hva de kaller klubben fra de bløte konsonanters land.

Det er vel ikke til å legge skjul på at dialekten deres; som høres ut som om du har junkies-knee, ville fått samtlige Siddisianere slaktet av ekte vikinger.
For ekte vikinger brukte vokaler.
AAAAAAA!!!! OOOOOO!!!!!! For ikke å glemme, de ropte mye på Rekdal. I.

Selv om vi har mistet to Kjetil’er siden sist sesong, henger vi ikke med hornene på hjelmen, men reiser sverdet til himmels, klar for kamp!

Det er mye magisk med denne sesongen og spenningen er så høy at man er nervøs når man fiser. Det er spent, det!

Jeg har ingen peiling hvor jeg skal stå på Supportertribunen i dag.
Jeg finner jo noen kjentfolk, men hvor enn de står hen, eller hvor enn jeg havner før de kommer, det har jeg ingen formening om.
Vanen blir å trekke øverst, men vi får se om det er mulig fordi jeg hører oppmøtet kan bli spektakulært!

For det betyr egentlig ikke så mye hvor jeg blir stående. Ei heller om jeg kjenner han eller hun jeg blir stående sammen med.
Det viktigste er at vi alle er Enga. Vi alle synger og lager så mye liv man bare klarer. Vi klemmer hverandre mens vi hyler av glede når måla renner inn og årets første trepoenger løfter oss et steg nærmere verdensherredømmet.

Så er det bare å oppfordre Viking om å drite i å putte sitt eneste fine mål på en hel sesong mot oss. Egentlig bare drite i å score mål mot oss i det hele tatt. Skjønner dere?
Idde småle mål i ded hele dadd.

La oss håpe forsvaret de stiller er like myke som konsonantene deres…

Knus bønda!