Vi er utslått av et lag vi var ubeseiret mot. Hvorfor skjer det?

Vi røyk ut mot Frisk Asker i semifinalene.

Vi var ikke gode nok, vi hadde ikke flyten og marginene med oss. Vi strakk ikke til og det er vondt som faen.

Hvordan kunne dette laget, som hadde banka Frisk Asker i seks av seks mulige oppgjør i serien tape fire ganger på seks kamper? 

Jeg har en teori på det, mulig er jeg helt ute på viddene (igjen) men jeg tror en del av årsaken knytter seg til rutine, eller mangel på rutine som sådan.

Sjøl om Vålerenga har en lang og stolt historie der man vasser i bøtter og seriemesterskap er det lenge siden noen faktisk løfta noen pokaler for Vålerenga Hockey. Det er lenge siden Vålerenga kjempa om noe som helst med klare forventninger om å vinne noe utover enkeltseire i serien.

Vi så det etter landslagsoppholdet i februar. Spillet falt i kvalitet og den suverene energien i laget var som forduftet, noe så ut til å ha satt seg i hodet på spillerne. Det var mye kav og rot for å sikre seg seriegullet, man fikk grisebank av Storhamar og Oilers i Furuset Forum da man skulle sikre seriegull og befeste sin posisjon som Norges beste lag. Kroppene til gutta var på is, huene var det ikke.  

De vil nok ikke innrømme det, men gutta var nervøse og uforberedte. Uforberedt på det mentale trykket som oppstår når man skal sikre gull. Det er en situasjon mange i troppen ikke har vært i på det øverste nivået. Seriegullet ble likevel sikra borte mot Stjernen og det er vårt, ingen kan ta fra oss det. 

M/S i kvarten passa oss meget fint. De var såpass underlegne at vi lett tok oss videre til semi til tross for ei arbeidsulykke underveis.

Frisk Asker er en helt annen skål. Frisk takla semifinalene mye bedre enn oss. Klubben har spilt semifinaler regelmessig de siste årene og har massevis av spillere som har vært i tette semifinaleoppgjør tidligere og har lært hva som kreves i slike bataljer. Apparatet rundt spillerne vet det også, alle har kjent på det de siste årene.

Vi har ikke det. 

Selv om enkelte av våre spillere har enormt med rutine og har vært med på tilsvarende i andre lag har ikke enheten Vålerenga og Vålerengas spillere vært i denne situasjonen. Det er tre spillere i troppen som har vunnet bøtte med Vålerenga, og det er 10 år siden. Resten er ferske.

Jeg hadde likevel håpet og trodd at vi hadde i oss å slå Frisk Asker over 7 kamper. At vi skulle få finalene mot Storhamar. Der hadde vi fått sterkere motstand enn Frisk Asker og hadde nok blitt nummer to. For mange supportere ville det vært langt verre enn å ryke nå, men jeg er uenig. 

Tenk på all lærdommen gutta hadde dratt av å være i finalene. All rutinen de hadde fått i finalespill. Den lærdommen og rutinen mister de nå, og det er synd. 

Så ble det bare nesten i år, men vi er et bedre lag og et sterkere lag mentalt. Gutta lærer mye av dette og vi er bedre rusta til å takle knallharde semifinaler neste år, for flere av gutta veit mer om hva det handler om. Semifinaler annenhver dag er ikke grunnseriespill.   

Jeg er skikkelig imponert over hva laget i mitt hjerte har fått til denne sesongen, sesongen har vært aldeles strålende - ingen forventa seriegull i år.

Jeg kommer tilbake med en hyllest av laget og gutta før jeg tar sommerferie som skribent for Klanen, men det må få gå noen dager først.

Nå er jeg rett og slett i sorg over at vi er slått ut og over at sesongen er over. Jeg trenger noen dager på å komme meg over det - jeg måtte bare få dette ut av hodet.

Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!